Kunst, kultur og psykisk helse (Kkph) tilrettelegger kunst- og kulturaktiviteter for mennesker med psykiske helseplager. Vi arbeider innen en rekke ulike fagfelt som litteratur, musikk, visuell kunst og scenekunst.
En sentral målsetting er å involvere skapende og utøvende kunstnere med ulik faglig bakgrunn i arbeid for, og sammen med, mennesker med psykiske helseplager. Vi fokuserer på menneskers ressurser, interesser og engasjement.
Kkph ble etablert som eget prosjekt i Bergen kommune i 2001.
I bystyremøte 25.05.09 ble det vedtatt at arbeidet med Kunst, kultur og psykisk helse videreføres fra prosjekt til å bli en del av Bergen kommunes ordinære arbeid.
Kkph er et samarbeid mellom Byrådsavdeling for helse og omsorg og Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett - seksjon for kunst og kultur.
- et helt menneske er et menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale.
Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål og det er derfor viktig at mennesker, uansett bakgrunn og livserfaring, får muligheter til kulturell og åndelig stimulans og utvikling på den enkeltes egne premisser og i et meningsfylt fellesskap Opptrappingsplanen for psykisk helse
Regjeringen ønsker en samfunnsutvikling som legger større vekt på de kulturelle og menneskelige verdiene. Dette er et overordnet mål som bør gjenspeiles i kunsten og i øvrig kulturutøvelse. Å delta i meningsfulle kulturaktiviteter kan medvirke til økt livskvalitet og bedre evne til å mestre egen livssituasjon. Det er fremdeles store sosio-økonomiske forskjeller i folket når det gjelder kulturdeltakelse. […].
Et overordnet arbeid i det videre er å fremme økende inkludering på kulturfeltet og søke samarbeid mellom flere departement. St. meld. 48, 2003: Kulturpolitikk fram mot 2014
Hvordan vi tenker Kkph har en visjon om å arbeide for å minske fordommer og tabuer knyttet til psykisk sykdom ut fra et kunst- og kulturfaglig perspektiv.
Prosjektets fokus er kunsten i håp om at det å arbeide med kunstneriske uttrykksformer kan gi nye tankerom, erkjennelser og nysgjerrighet på livet.
Vårt arbeid omfatter ikke kunstterapi, uttrykksterapi, skriveterapi, musikkterapi eller dramaterapi. Vi tilbyr ikke terapeuter, men fagarbeidere innen ulike kunstneriske uttrykk, slik som for eksempel: forfattere, billedkunstnere, musikere og teaterinstruktører.
I tillegg arbeider vi for å lette tilgjengeligheten til kulturarrangement som for eksempel teaterforestillinger, omvisninger på kunstinstitusjoner og museum m.m.
Les mer i prosjektplanen som ligger klikkbar til høyre på siden.
Utfordringer i det å arbeide i krysningsfeltet mellom to så ulike fagområder som kunst/kultur og helse/psykisk helse beskrives av Åse Vigdis Festervoll i boken Kultur og helse, utgitt på Kommuneforlaget i 2001:
Målgruppen innen psykisk helsevern er gjerne definert utifra å være pasienter eller hjelpetrengende og de vil kanskje på mange måter forvente ”å bli hjulpet”.
Kultursektoren har i utgangspunktet hele befolkningen som målgruppe og oppfatter ikke sin virksomhet som en forpliktelse til å hjelpe noen som helst. Kultursektorens forpliktelser knytter seg til å gi folk kunst og kulturopplevelser samt å legge til rette for kunstnerisk eller kulturell egenaktivitet. Kultursektoren er vant til å jobbe utifra en helhetstenkning med gode tilbud til hele befolkningen som rettesnor og det kan være fremmed å skulle tenke individuell oppfølging og integrering på den måten som man gjør innen psykisk helsevern.
Kultursektoren lever i den ”ideen” om at bare tilbudene er gode nok så kommer der publikum på arrangement som konserter og teaterforestillinger eller deltagere på kurs og aktiviteter.
Vel – verden er ikke slik – fysiske hindringer er til dels synlige, psykiske hindringer er vanskeligere å ta tak i – det handler mer om mentale hindringer som en pålegger seg selv og andre – bevisst eller ubevisst. Noen unngår derfor å oppsøke aktiviteter og tiltak som de egentlig kanskje kunne ha interesse av.
Den offentlige kulturpolitikken har hittil bare tatt ansvar for dem som kan ta ansvar for seg selv – de fleste tilbudene er lagt til rette for friske, velfungerende mennesker som selv kan skaffe seg informasjon og ta seg fram til de tilbudene og aktivitetene de ønsker – men i den grad vi aksepterer at kulturen representerer grunnleggende behov hos det enkelte mennesket så har kultursektoren langt igjen før offentlig kulturpolitikk favner alle.
Dette handler om å gi alle mennesker et likeverdig tilbud – og for å kunne gi folk et likeverdig tilbud så må vi behandle folk ulikt. Vi må ut og avdekke behov og muligheter der den enkelte står. Gode tilbud forutsetter også at tilbyderne har gode kunnskaper om mottakergruppene.. Det handler på mage måter om moderne markedsføring, om målretting av aktiviteter og tiltak skreddersydd etter den enkeltes ønsker og behov. Det handler om å lytte og se og legge til rette for reelle valg.
Historikk
Arbeidet med prosjektet Kunst, kultur og psykisk helse inngår i vedtatt strategisk kulturplan for Bergen 2003-2013 og kunstknagg 3;
”Kulturelt demokrati”. Målet her er å tilby og tilrettelegge for kunst- og kulturopplevelser og deltakelse for alle. I planen heter det:
”Kulturelt demokrati forutsetter at vi tar høyde for [denne] helheten, og unngår ensretting, maktutøvelse og undertrykkelse av enkeltmennesket og grupper i samfunnet.”.
Prosjektet Kunst, kultur og psykisk hele er:
et samarbeid mellom Byrådsavdeling for helse og omsorg og Byrådsavdeling for finans, kultur og næring, Seksjon for kunst og kultur
finansiert over Opptrappingsplanen for psykisk helse samt tilført noe midler fra seksjon kunst og kultur
administrativt tillagt seksjon kunst og kultur i Bergen kommune, prosjektleder er tilknyttet kulturdirektørens stab
vedtatt videreført fram til og med år 2008 i Bergen bystyre 30.mai 2005
Prosjektleder er ansatt i en 100% stilling, redaktør for tidsskriftet Kraftverk i en 20% stilling. Kursholdere og instruktører leies inn på timebasis/engasjement ved behov.
Styringsgruppe
Styringsgruppen er prosjektets øverste myndighet og møtes 6 til 7 ganger årlig for å diskutere fremdrift og prioriteringer jfr. prosjektplan.
Gruppen består av:
Øyvor Johnson, seksjonsleder kunst og kultur
Audun Pedersen, prosjektleder Lokalpsykiatri i Bergen
Berit Tande, kultursjef Bergenhus og Årstad kulturkontor
Liv Rebnord Johnsen, enhetsleder avd.psykisk helse Bergenhus
Einar Sagen, medlem Amalie Skrams hus
David Skjoldheim, medlem Amalie Skrams hus
Livelin Remme, prosjektleder
Strategi- og rådgivningsgruppe Strategi- og rådgivningsgruppen møtes i gjennomsnitt to ganger i året for å diskutere ulike tema og utfordringer tilknyttet prosjektet.
Hensikten med Strategi- og rådgivningsgruppen er å diskutere utvikling og utfordringer i prosjektet Kunst, kultur og psykisk helse. Enkeltmedlemmenes fagkunnskap innen kunst- og helsefag samt brukernes erfaringskunnskap innen psykisk helsevern er av uvurderlig verdi for prosjektets videre utvikling.
Gruppen består av;
Nina Skurtveit, journalist
Fanny Holmin, poet og scenekunstner www.fannyholmin.no Therese Hauger, Bergen bymuseum
Bergmund Waal Skaslien, musiker
Erling Dahl jr.,Festspillene i Bergen
Velaug G. Farestveit, Amalie Skrams hus
David R. Skjoldheim, Amalie Skrams hus
Einar Sagen, Amalie Skrams hus
Ina Roll Spinnanger, pårørende
Frode Thuen, professor UIB,
Grethe Riise, Fylkesmannen i Hordaland
Tore Vagn Lid, regissør og kunstnerisk leder www.transiteatret.com Line Hvoslef , billedkunstner www.hvoslef.no Berit Tande, kultursjef Bergenhus og Årstad kulturkontor
Jon Geir Høyersten, psykiater Sandviken sykehus,
Liv Rebnord Johnsen, enhetsleder avdeling psykisk helse Bergenhus
Emil Matthiesen, kultursjef Fyllingsdalen og Laksevåg kultukontor
Audun Pedersen, prosjektleder Lokalpsykiatri i Bergen
Bjørn Holmvik, kulturdirektør Bergen kommune
Livelin Remme, prosjektleder
Flere deltaker- og pårørenderepresentanter skal inviteres inn i gruppen.